Min kvenske historie

Jeg har to lidenskaper; slektsforskning og fotografering. En gang mellom 2010 og 2013 oppdaget jeg at jeg hadde kvenske forfedre. Jula 2013 fikk jeg mitt første digitale speilreflekskamera. Omtrent samtidig begynte jeg å lete etter etnisk tilknytning. Da jeg fant min tipptipptippoldefar i Nordreisa, husker jeg at jeg ble så skuffa da jeg forstod at han kom fra Sverige. Så lite visste jeg om det kvenske at jeg trodde at kvenene utelukkende kom fra Finland. At Hietaniemi lå på svensk side i Tornedalen og at Tornedalen er kvensk kjerneområde, hadde jeg ingen anelse om. Ti års tid senere har jeg vært 8 ganger i Tornedalen. Jeg har forsøkt å finne ut hva en kven er. Jeg har tatt historien min tilbake. Det var da Sannhets- og forsoningskommisjonen ba om å få historiene til kvenene at jeg fant en sti inn i det som har vært mitt fotografiske landskap siden. Jeg som aldri hadde visst noe om at jeg hadde kvenske røtter, hadde ingen historie å fortelle.
Hvordan kunne jeg fortelle en historie som ikke fantes? Og hvordan fotografere det jeg ikke ser? Sånn kom mitt første prosjekt i gang: «En skjult verden – Kätkety maailma». Dette prosjektet ble en bildefortelling som videre utviklet seg til å bli en utstilling med korte tekster som er oversatt til kvensk. Det neste prosjektet startet så smått på ettervinteren i 2023. Jeg hadde tatt historien min tilbake og jeg hadde en oppgave å gjøre – jeg måtte videreformidle den til mine etterkommere og gjøre denne delen av norsk historie kjent. Selv om vi etter hvert er blitt mange som har tatt historiene våre tilbake, er det mange som fremdeles ikke kjenner til denne underkommuniserte delen av norsk historie. For å nå fram og gjøre kvensk historie synlig, er det nødvendig med mange stemmer. Jeg vil på min måte bidra til å fortelle den kvenske historien gjennom foto, stemninger og følelser. Dette siste prosjektet som jeg har kalt «Minun Perintö - Min Arv» er blitt til blitt til både utstilling kunstbok.