Min arv - Minun perintö

«Min arv – Minun perintö» kan beskrives som en fotografisk tidslinje som begynner for rundt 300 år siden og varer fram til i dag. Det dreier seg om livet til 6 – 7 generasjoner. Jeg har bygd opp prosjektet i fire deler. Det begynner med en mørk tid som blåste liv i drømmen om landet ved Ishavet, Ruija (Norge) der havet var fullt av fisk og ingen behøvde å sulte.
Deretter tar jeg for meg tiden i Norge med nybrottsarbeid, slit, ukuelig pågangsmot, SISU, - og glede. Og følelse av tilhørighet og samhold. For å beskrive det kvenske folkets særtrekk, slik jeg ser det for meg, har jeg valgt å bruke ulike naturelementer med skarpt fokus.
For rundt 150 år siden ble det en ny mørk periode, med den norske stats fornorskningsprosess som varte i mer enn 100 år. I denne tiden oppleves det som «lite fint å være kven», slik mamma så treffende sa det. Det kvenske språket forsvant ut av bruk siden det ikke er lov å snakke det verken på skolen eller i kirka. Resultatet blir skamfølelse og selvfornektelse og de neste generasjonene fikk ikke lenger overført kunnskapen om sin egen forhistorie. Alle skal bare være norske. Og hele den den kvenske historien smuldrer bort og opphører å eksistere.
Den siste delen av prosjektet handler om nåtid. Vi som er etterkommerne av kvener er i ferd med å ta historien vår tilbake og reise oss og gjøre den kvenske folkegruppa synlig igjen